Anbefaling
Stemningsfullt, nostalgisk, urovekkende og vakkert.
Neil Gaimans Havet i enden av veien er en vakker, nostalgisk og litt trist bok. Den er på samme tid både stille og nervepirrende, en dissonans som fungerer godt.
Boken virker til å begynne med som om den ville være en koselig fortelling før den gradvis blir mørkere og mer foruroligende. Det at store deler av boken fortelles fra et barns perspektiv er virkningsfullt da vi ser handlingene gjennom hans øyne og forståelse av det som skjer, samtidig som vi som voksne lesere til tider skjønner ting som barnet ikke oppfatter.
Dersom du liker å lese på engelsk og ønsker en ekstra stemningsfull leseopplevelse anbefaler jeg å bestille den illustrerte utgaven (Elise Hurst) av boken via fjernlån. Dette er utgaven jeg leste, og jeg føler at de særegne bildene tilførte mye til leseopplevelsen.
Emilie Lund
Enebakk bibliotek
Om boken
En mann kjører mot barndomshjemmet sitt etter en begravelse. Han minnes barndommen sin, en tid preget av magi, svik og tragedier. Onde krefter var etter ham, og han måtte kjempe hardt for i det hele tatt å holde seg i live. Hans eneste beskyttelse mot ondskapen var tre generasjoner kvinner. Den yngste av dem påstod at dammen i enden av veien var et hav, mens den eldste hevdet å huske The Big Bang. Neil Gaiman har skrevet sin første roman for voksne på åtte år. Det er en fortelling om erindring, barndom, magi og hevn.